Incoterms® forklart

Incoterms® ble utviklet som et sett med normer for internasjonale leveringer, for å garantere mer smertefri internasjonal handel. De brukes ofte som forkortelser, for eksempel FOB eller CIF, og kan av og til føre til misforståelser mellom forretningspartnere. Følg spedisjonsekspertenes råd for å forsikre deg om at Incoterms® alltid er i din favør.

I henhold til salgskontrakten fastslår Incoterms® partenes rettigheter og forpliktelser når det gjelder levering av varer fra selgeren til kjøperen. De fungerer som et felles rammeverk for å forstå hvordan transport organiseres og av hvem, hvem som påtar seg risikoen forbundet med transporten og hvem som har ansvar for forsendelsens sikkerhet og overholdelse av tollreglement.

Incoterms® følger alltid samme struktur – et akronym på tre bokstaver og et stedsnavn. Stedsnavnet er viktig, fordi det spesifiserer hvor transportkostnadene overføres fra selgeren til kjøperen. Fra ett sett med Incoterms til et annet er det imidlertid ikke sikkert at det samme stedsnavnet spesifiserer hvor risikoen overføres, og heller ikke at det gir informasjon om hvor transportforsikringen skal tegnes, eller av hvem.

Gjeldende Incoterms® 2020 inneholder 11 vilkår. Fire av dem er spesielt designet for sjøfrakt, da de utelukkende gjelder transport på sjøen og i territorialfarvann. De resterende sju gjelder for last levert via alle typer transportformer – inkludert sjøfrakt.

Betydning i Incoterms®: Under EXW-forsendelser er nesten alt av forpliktelser kjøperens ansvar. De overføres til mottakeren på det opprinnelige forsendelsestidspunktet og -stedet.

Selgeren står for overføring av varene til kjøperen på et valgt sted.

Kjøperen organiserer hele leveringen fra stedet der varene lastes, inkludert hovedtransporten, og påtar seg all risiko fra øyeblikket varene tas imot fra selgeren. Dette omfatter tollklarering for eksport.

Betydning i Incoterms®: Med FCA (Free Carrier), FAS (Free Alongside Ship) og FOB (Free On Board) betales ikke hovedtransporten av selgeren, og varene overføres på et sted i selgerens land som partene har avtalt.

Selgeren tollklarerer forsendelsen for eksport. De leverer lasten på et navngitt forsendelsessted.

Kjøperen har ansvar for å inngå hovedtransportkontrakten, og for å velge transportselskap eller speditør, og kjøperen overvåker fraktkostnadene. Kjøperen har også ansvar for tollavgiftene for import.

Betydning i Incoterms®: Med CPT, CIP, CFR (Cost and Freight) og CIF (Cost, Insurance and Freight) betales hovedtransporten av selgeren, men risikoen overføres når varene overleveres til det første transportselskapet. To av disse vilkårene pålegger selgeren til å forsikre varen for kjøperen.

Selgeren har ansvar for å inngå hovedtransportkontrakten, og for å velge transportselskap eller speditør, og selgeren overvåker fraktkostnadene. Selgeren organiserer levering av varene til lastestedet for hovedtransporten, der risikoen også overføres til kjøperen. Selgeren har ansvar for tollklarering for eksport.

Kjøperen påtar seg risikoen for skader på eller tap av last under hovedtransporten. Kjøperen er også avhengig av at selgeren gir hovedtransportselskapet riktig informasjon. Kjøperen har ansvar for tollklarering for import.

Betydning i Incoterms®: Den såkalte "full levering"-gruppen omfatter DPU (Delivered at Place Unloaded), DAP (Delivered at Place) og DDP. De fleste kostnader og forpliktelser er selgerens ansvar, og overføres til kjøperen ved mottak av varene i bestemmelseslandet.

Selgeren har ansvar for å inngå hovedtransportkontrakten, og for å velge transportselskap eller speditør, og selgeren overvåker fraktkostnadene. Selgeren organiserer levering av varene til lastestedet for hovedtransporten, der risikoen også overføres til kjøperen. Selgeren har ansvar for tollklarering for eksport, og også for import hvis det er DDP.

Kjøperen har ansvar for å losse lasten deres på stedet der varene overføres (unntatt med DPU).

FAS (Free Alongside Ship), FOB, CFR og CIF er utformet for sjø- eller kanaltransport. Hvis disse vilkårene er avtalt, har selgeren ansvar for å vise frem fraktbrev eller et annet transportdokument for sjøfrakt ved levering.

Logisk nok skal de ikke brukes hvis forsendelsen din ikke skal transporteres på en lekter eller et skip i løpet av den internasjonale ruten. Alle de andre Incoterms®-vilkårene for frakt kan brukes til både sjø-, fly- og jernbanetransport.

Incoterms-reglene som gjelder spesielt for sjø- og kanalruter, innebærer generelt at befrakteren er en tredjepart. Ved chartring av et skip er det imidlertid parten (kjøperen eller selgeren) som chartrer skipet, som betraktes som befrakter. Det viktigste diskusjonspunktet som skal avklares mellom partene, er ansvaret for lasting på og lossing fra skipet.

Hoved- og innlandstransport omfatter ikke bare tiden der containeren eller pallene dine er på et skip eller en lastebil: De omfatter også overvåking av lasting eller lossing og lastens generelle integritet gjennom hele reisen.

La oss vurdere et bestemt eksempel med varer med begrenset holdbarhet. Hvis selgeren eier noe av utstyret som trengs, og/eller har kompetansen til å transportere slike varer over lange avstander (personell med spesialopplæring, reefer-containere osv.), og kjøperen ikke har det, er det fornuftig å gi selgeren ansvaret for transporten gjennom DAP-vilkårene (Delivered At Place).

Mer generelt kan valget mellom vilkårene i F-, C- eller D-gruppen avhenge av selgerens eller kjøperens evne til å inngå den gunstigste transportavtalen. I noen land kan selgeren eller kjøperen være juridisk forpliktet til å bruke et nasjonalt rederi.

Til slutt, hvem er best i stand til å overvåke og ha kontroll over kostnader relatert til liggepenger, tilbakeholdelse og lagring? La speditøren gi deg kontroll over verdikjeden din. 

Sjekk forklaringen av liggepenger

Forsikre varene dine. Hvis du som kjøper vil at det skal fremgå tydelig i kontrakten at leverandøren er ansvarlig for å forsikre varene dine, bør transaksjonen din være støttet av de relevante Incoterms®-vilkårene: Velg CIF (Cost Insurance and Freight) eller CIP (Carriage and Insurance Paid To). Spesifiser kontrakten hvilke risikoer forsikringen skal dekke.

I internasjonal handel er det vanligvis selgeren som har ansvar for tollavgifter for eksport, mens kjøperens har ansvar for tollavgifter for import. Tollklarering av varene for import eller eksport inkluderer også tillatelsene og lisensene som kreves for at forsendelsen skal være i samsvar.

Derfor kan det i visse tilfeller være ønskelig at kjøperen har ansvaret for denne prosessen både ved import og eksport, noe man får med EXW-vilkårene.

Hvis det derimot er selgeren som skal ta seg av disse formalitetene i begge ender av reisen, bør du velge DDP (Delivered Duties Paid) som Incoterm®.

Har du valgt perfekte Incoterms for forsendelsen din? Pass på at du spesifiserer at du bruker 2020-utgaven.

Kunnskap er det viktigste – sørg for at du har god kunnskap om Incoterms® for å velge det som passer mest. 

Vis hjelpesenteret for Incoterms®

Utover teoretisk kunnskap, bør du stille deg noen spørsmål før du bestemmer deg. Hvem av partene er det størst sjanse for at tar de rette beslutningene? Hva er den beste måten å transportere akkurat din last på? Er det nødvendig med forsikring (vi opplever at det vanligvis er det)?

Riktig sted
For å sikre at det brukes riktige Incoterms, må det være tydelig angitt salgskontrakten med følgende struktur:

[Selected Incoterms®], [Named location], [in accordance with Incoterms® 2020]f.eks. CIF, Long Beach, Incoterms® 2020

Incoterms er bare gyldig hvis partene i avtalen har fastslått en by eller en havn. Angi disse stedene så nøyaktig som mulig.

Riktig versjon
Det er fortsatt mulig å bruke Incoterms® 2010, Incoterms® 2000 og til og med tidligere versjoner av Incoterms®. Når leveringsvilkårene spesifiseres, er det derfor nødvendig å angi hvilken versjon av Incoterms® som skal brukes.

Incoterms® angir kun hvordan transportkostnader og risiko er fordelt mellom selger og kjøper, som beskrevet ovenfor.

Incoterms®-reglene angir ikke prisen som skal betales for varene, og heller ikke betalingsmåten.

De regulerer heller ikke overføring av eierskapet til varer eller konsekvensene for brudd på kontrakten. Disse tingene er vanligvis definert i uttrykkelige vilkår i salgskontrakten, eller i lovene som gjelder for den. Dessuten er partene strengt bundet av lokal lovgivning – som kan ha forrang over alle aspekter ved salgskontrakten, inkludert hvilke Incoterms® som gjelder.

Fakturaen for forsendelsen vil bli brukt som grunnlag for å fastsette tollverdien.

Hvis kontrakten din angir at transport er avtalt med EXW-vilkår, vil en faktura som nevner en CIP-levering derfor reise spørsmål og potensielt forsinke leveringen av lasten din. Dette er viktig hvis kontrakten ikke nevner at andre betingelser for levering eller prissetting av varene kan være fastsatt på fakturaen.

Incoterms-reglene ble utformet for å gi et felles rammeverk som referanse for internasjonale leveringer, og dermed legge til rette for global handel. Nå som det brukes en ny utgave, vil det alltid lønne seg med ekstra kommunikasjon rundt de nøyaktige konsekvensene av valgte Incoterms®! EXW og FCA er et godt eksempel på dette.

I henhold til FCA-vilkårene overfører selgeren varene til transportselskapet, eller til en annen person utpekt av kjøperen, direkte i selgerens lokaler på et annet utpekt sted. 2020-utgaven av Incoterms®-reglene fastslår at kjøperen må informere selgeren om en tidsperiode eller nøyaktig dato der fraktselskapet (eller annen utpekt part) skal hente varene.

EXW-vilkårene kan virke like, men i motsetning til FCA-vilkårene fastslår de imidlertid ikke selgerens forpliktelse om å varsle kjøperen om at varene er klare for levering – klager fra kjøper om dette vil være grunnløse. Gi kunden beskjed for å være på den sikre siden!